Ole Hval overtar stafett-staven som styreleder for Skjerva løypelag
Det er en lettelse for meg, for nå er løypelaget i de beste hender! Ole har vært med siden stiftelsesmøtet, og kjenner løypelaget ut og inn. Det er litt rart å gi fra seg «ungen». Men nå skal kose meg som aktivt medlem uten ansvar og være den fremste i heia-gjengen.
I vinter har jeg syslet med et stort prosjekt som jeg håper vi kan offentliggjøre snart. Går det i boks vil det bety utrolig mye. Jeg fortsetter selvfølgelig arbeidet som sjølutnevnt kulturminister på Skjerva. Det blir spennende framover. Som dere veit, jobber jeg med lokalhistorisk bok. Jeg ser enden på det nå, og håper den er klar for salg til høsten. Har også store planer for kulturarrangementer når korona er slått tilbake. Det kommer til å bli fryktelig artig!
Som dere skjønner banker Skjervehjertet for fullt, og jeg gir meg ikke sjøl om jeg førtidspensjonerer meg fra styret. Gro og jeg har bygd hytte samtidig med oppstarten og oppbygginga av løypelaget. Nå skal vi kose oss med den. Jeg har tenkt å bli flink til å invitere gamle og nye venner på kaffeslabberas og juging framover!Akkurat nå følger jeg isen minutt for minutt. Når den går, skal åbbåren til pers! Den står under isflaka og skjelver nå, for den veit godt at jeg er klar. Jeg kan nesten høre det klaprer i tenna på`n! Om en måneds tid skal den elske sin neste, og da glemmer`n at `n Ole G. er væpna fra topp til tå med det dyreste åbbårmeiteutstyret som kan kjøpes for penger på finn.no. I fjor vart´n så marksugen at jeg måtte gå langt oppi skauen for å træ på mark på kroken, ellers hadde`n eti marken rett ut av markboksen!Jeg blir nesten yr av å tenke på det.