Nydelig vær på det som nødvendigvis ble min siste tur over Kobberbakkene denne sesongen. På toppen av Mannefallet begynte såla å løsne på den ene skistøvelen. Fin start. Den andre skoen ble limt etter vinterferien.
I Kudalen var det stedvis magert med snø, og skiene måtte av. Nederst i Kastelia var nysnøen blitt til en skikkelig kladdefelle, og med en gapende sko i tillegg var det duket for akutt omsmøring av ski. Et raust lag med tørrvoks på toppen av universalklisteret for å ta de verste kladdene, gjorde at jeg kunne liste meg videre mot Sjosætra. I løypekrysset var det bare vår løype som var preparert, så da var det duket for retur.
Med én ubrukelig sko ble det tilløp til stilren ettbeinsskøyting (type Bill Koch) på returen. Ned Mannefallet holdt det på å gå gå troll i ord.
Neste dag ble gapende sko nummer to levert hos Trond på Sport1. Det var bare rett og rimelig, siden det var han jeg kjøpte skoen av – på Glømmi Sport!
