Tallikbane uttrykk

Uttrykk i disk golf

HVORDAN SPILLET SPILLES

Diskgolf likner mye på «ballgolf». Det handler om å få disken fra utkaststedet og opp i kurven på færrest mulig kast. Den som har gjort det best på forrige hull kaster ut først (har «honnøren»), og den som brukte flest kast på forrige hull kaster sist. Når alle har kastet ut er det den som ligger lengst fra kurven som kaster først. Dette handler om god flyt i spillet, men aller mest om sikkerhet.

Forskjellen fra ballgolf er at man må plukke opp disken for å kunne kaste samme disk videre. Måten man gjør det på er å legge enten en minimarkør foran disken (kalles bare «mini») eller en av de andre diskene dine. Alternativt kan du la disken ligge urørt og bruke den som markør for et kast med en ny disk.

Konkurranseformer

STANDARD

Spilleren som har brukt færrest kast på runden vinner konkurransen

MATCH

Spilleren som har vunnet flest hull vinner konkurransen. Man «vinner hullet» hvis man bruker færre kast enn motstanderen. Hvis du får en birdie og motstanderen får par eller bogey, har du vunnet hullet. Hvis dette var resultatet etter hull 1, er du «1 opp» i forhold til motstanderen. Lik score på hullet telles som uavgjort. Konkurransen er over når en spiller leder med flere hull enn det er igjen hull å spille om.

«President’s cup» er en turnering der USA spiller mot Europa. Deler av turneringen foregår som match play. Formatet er også brukt i «skins»-matcher, der det er en pengepott på hvert hull. Dersom én av (vanligvis) fire spillere scorer bedre enn de andre på hullet, vinner man potten. Er det to eller flere med lik score, flyttes potten over på neste hull og legges sammen til en større pott.

DOUBLE-FORMATER

Diskgolf egner seg svært godt som lagspill, og det finnes mange ulike måter å gjennomføre det på. Vanligvis består laget av to spillere, men man kan utvide innenfor de samme reglene. Mer utfyllende informasjon kan du finne på https://udisc.com/blog/post/how-to-play-disc-golf-doubles-formats-tips

Beste kast (best shot)

Dette er den mest populære varianten, fordi man ofte ender opp med en god score på runden og kan generelt ha lave skuldre. Begge spillerne på laget kaster fra hver posisjon, og velger fritt hvilken av de to diskene de vil kaste videre fra, pluss hvem som kaster først. Setter den første spilleren en putt, trenger ikke den andre å putte. Spillformen åpner også for interessante taktiske valg, og siden man alltid får to sjanser, kan man ofte ta større risiko enn vanlig.

Annethvert kast (alternate)

Her kaster spillerne annethvert kast på hullet. Laget får altså bare én sjanse fra hver posisjon. Dette fører til mer uforutsigbarhet og spenning, og en turnering som er raskere gjennomført. Man kan gjennomføre på to måter:

Annethvert kast, alltid (pure)
Annethvert kast, men den ene spilleren har alle utkastene fra partallhull og den andre fra oddetallhull (alternating tee)

Verste kast/motstanders valg

Dette er en spennende løsning, der det er motstanderlaget som får bestemme hvilken av diskene dere skal spille videre fra. Begge spillerne må sette putten før hullet er ferdigspilt

Tøft kast

En litt snillere variant av «verste kast». Motstanderlaget får bestemme hvilken av diskene dere skal spille videre fra, men det holder at én på laget senker putten. Det betyr at man kan få betalt for å klare et tøft kast

Kombinert score

Her spiller begge på laget som vanlig, og samlet antall kast for duoen blir resultatet på hullet

Oddetall spillere (beste disk)

En spiller kan delta alene, og får muligheten til å ta ett kast om igjen per hull. Fordelen av å kunne korrigere egne prestasjoner gjør at det blir urettferdig å tildele to muligheter på hvert eneste kast på hullet.

SCORE

HVORDAN SETTER MAN «PAR»? PDGA – Professional Disc Golf Association – har laget et system som viser hvordan man kan bestemme par basert på lengde, tetthet mellom trær og nivået på spillerne. Tallikbanen på Skjerva har blitt designet for rød og hvit vanskelighetsgrad.

PAR
- Baneverdi, antall kast en rimelig god spiller vil bruke på hullet eller hele banen
BIRDIE
- ett kast under baneverdien på ett enkelt hull. Bør utløse gledesrop. Hvis alle på gruppa får birdie på samme hull, er det vanlig i Europa at alle tar tak i kjettingen og rister den godt.
EAGLE
- to kast under baneverdien på ett enkelt hull. Forekommer sjelden, men er utrolig stas når det skjer.
ALBATROSS
- tre kast under baneverdien, for eksempel å bruke to kast på et par 5-hull. Vil også gjelde hvis man kaster «ace» på et par 4-hull. En meget sjelden fugl, dette her.
ACE
- Utkastet går rett i kurven! Dette må feires, og man glemmer det aldri.
BOGEY
- ett kast mer enn baneverdien på ett enkelt hull. Surt, men man rister det av seg og går videre.
- Dobbel bogey (+2), trippel bogey (+3) og kvadruppel bogey (+4) kan føles som en fornærmelse, men ta det med en god porsjon selvironi og gå selvbehersket videre.
SPILLSTATISTIKK
- OMRÅDET RUNDT KURVEN
- CIRCLE / GREEN: et område som er innenfor 10 meter fra kurven, altså innenfor en timeters radius. Herfra må man stå i balanse når man putter, det er ikke tillatt å hoppe eller ta et steg forover når man kaster.
- BULLS EYE: et område som er innenfor 3 meter fra kurven, altså innenfor en tremeters radius. Treff i bulls eye kalles å «parkere» disken, eller at disken er «parkert». Samme regel for putting gjelder som for timeterssirkelen.
- GRH – GREEN HIT kan registreres og eventuelt føres hvis man lander innenfor timeterssirkelen og har to eller flere kast igjen for å klare par på hullet (første kast på par 3-hull, første eller andre kast på par 4-hull)
- BUE – BULLSEYE HIT er det samme som green hit (og registreres også som green hit) men gjelder landinger innenfor tremeterssirkelen når man han to eller flere kast igjen for å klare par på hullet
- OCP – OUTSIDE CIRCLE PUTT er hvis det siste kastet tas fra et sted utenfor timeterssirkelen. Brukes til å telle hvor høy treffprosent man har på lange putter
- ICP – INSIDE CIRCLE PUTT er når man putter fra et sted innenfor timeterssirkelen, men som ikke er innenfor bullseye. Brukes til å telle hvor høy treffprosent man har på putter mellom 3 og 10 meter. Kalles også C1X.
- IBP – INSIDE BULLSEYE PUTT er korte putter (kalles også «tap ins») fra 3 meter og nærmere kurven. Telles ikke som ICP

KASTETEKNIKKER

Det er en stor fordel å kunne kaste både backhand og forehand, da disken vil rotere i motsatt retning når man bruker den andre teknikken. Det betyr for en høyrehendt spiller at en disk som svinger mot venstre når man kaster backhand, vil svinge mot høyre når man bytter til forehand. Er du venstrehendt, blir det motsatt.

BACKHAND
- Kasteteknikk der man holder armen på tvers foran kroppen. Regnes som den teknikken som genererer størst kraft. Nøkkelen ligger i å skape rotasjon gjennom hofter og skuldre, før armen kommer ut som en slynge. Ulempen med teknikken er at man må ta blikket vekk fra målet et øyeblikk når man strekker armen bakover
FOREHAND
- Kasteteknikk som kan minne om å kaste «fiskesprett», eller et underarmskast i håndball. Fordelen med teknikken er at man kan se fremover gjennom hele kastbevegelsen. Nøkkelen til masse spinn på disken og gode lengder er å la underarmen komme først og la håndleddet sveipe til slutt
HYZER
- Kasteteknikk der yttersiden av disken vendes nedover, slik at disken starter å svinge tidligere. En «sky hyzer» er en variant hvor man kaster disken høyt til værs over hindringer, slik at den kan stupe ned igjen mot kurven.
FLAT
- Kasteteknikk med flat disk på slipptidspunktet. Det vanskeligste kastet i diskgolf er å få en disk til å gå rett frem, men samtidig er dette det mest nyttige å kunne.
ANHYZER
- Kasteteknikk der yttersiden av disken vendes oppover, slik at disken forsterker svingen med rotasjonsretningen. Avhengig av diskens stabilitet, vil dette gi kastelinjer med en S-form, og potensielt store lengder. Større vinkel kan føre til at disken kun vil svinge med rotasjonsretningen (turnover)
ROLLER
- Kasteteknikk der man lar disken rulle på høykant. Dette kan brukes for å komme seg ut av en trang posisjon på banen, eller som ekspertene gjør, for å oppnå enorme lengder på åpne baner. Disken kastes enten nesten loddrett med forehandteknikk, eller man bruker en understabil disk og backhand anhyzer til å få disken til å lande på høykant og rulle videre.
GRANAT
- Kasteteknikk for å komme seg ut av (og gjerne over) trøbbel. Disken kastes loddrett med forehand, fordi en disk på høykant har mindre sjanse til å sette seg fast enn en flat disk.
SKIP
- Raske disker som fairwaydrivere og drivere, vil kunne sprette når de lander på et hardt underlag. Dette kan utnyttes for økt lengde og kontroll av rutinerte spillere.

Typiske feil

GRIP LOCK / LATE RELEASE
- Dette skjer hvis man slipper disken for sent, eller holder altfor hardt grep. Grepet skal være fast, men ikke som en metallpresse
EARLY RELEASE
- Dette skjer hvis man slipper disken for tidlig, eller holder altfor løst grep. Grepet skal være fast, men ikke som en metallpresse
ROUNDING
- Beskriver en typisk feil ved at man fører disken i en bue rundt kroppen under rotasjonen i et backhandkast, i stedet for å dra disken inntil kroppen og så ut igjen som en slynge. Rounding gjør det vanskelig å få fart i rotasjonen og gjør det nærmest umulig å beregne slippetidspunktet.
FLIPPING/OVERTURNING
- Når du flipper en disk, «turner den over» og stuper i bakken. For en høyrehendt spiller som kaster backhand vil det si at disken brekker ned mot høyre. Dette skjer hvis man kaster en litt for understabil disk veldig hardt
KICK
- Samlebegrep for å treffe ting med disken. Det kan være røtter, trær eller steiner. Man skiller mellom «gode kick» (hell i uhell) og «dårlige kick» (fra vondt til verre)
WOBBLE
- Betyr at disken «flakser» gjennom lufta i stedet for å flyte. Årsaken er vanligvis for dårlig grep på disken, at grepet er for løst og med for dårlig kontakt med disken. Fiks grepet og du vil få bedre spinn og renere rotasjon i luften.

DISKEGENSKAPER (SPEED – GLIDE – TURN – FADE)

Diskegenskapene (flight numbers) til en disk gir en indikasjon på hvordan disken vil fly hvis den blir kastet av en erfaren eller profesjonell spiller. Dette kan være en stor kilde til frustrasjon for nye spillere, som opplever at disken ikke flyr slik nummerne viser.

Flynummerne er til hjelp når du er på utkikk etter nye disker, men det er opp til deg å øve med disken og erfare hvordan den flyr for deg og din kastarm.

FLIGHT NUMBERS: Nummerne på disken forteller hvilke flyegenskaper den har. Disken til venstre er overstabil (speed 9, glide 5, turn 0 og fade 2), mens den til venstre er understabil (speed 8, glide 6, turn -3 og fade 1).

SPEED
- er diskens flyhastighet gjennom luften. En raskere disk har potensiale for større lengde, men krever også raskere kastavvikling. Har man ikke en «rask» arm, vil en slik disk faktisk gå kortere enn disker med lavere hastigheter. Man får disker med hastigheter mellom 1 (minst hastighet) og 14 (mest hastighet). En rask disk vil også være vanskeligere å kontrollere under landing. Nybegynnere bør helst kaste disker med speed mellom 2 og 5.
GLIDE
- er diskens evne til å holde seg flytende i lufta, og nummereres mellom 1 (minst glide) og 7 (mest glide). Man skulle tro at alle vil ha mest mulig glide, men man mister samtidig noe kontroll, særlig ved innspill, putting og i mye vind. Nybegynnere kan godt velge disker med glide mellom 5 og 7.
TURN
- er diskens vilje til å fortsette i den retningen disken roterer, før den mister fart og avslutter mot rotasjonsretningen. Denne egenskapen nummereres mellom 0 (ingen turn) og -5 (masse turn). Dette vil gi ulike svingegenskaper for gode spillere, mens nybegynnere vil oppleve at de kaster rettere og lengre med mye turn.
FADE
- er diskens vilje til å komme tilbake motsatt vei av rotasjonsretningen. Jo mer disken mister fart og rotasjon, desto mer vil denne egenskapen bli en faktor. Fade nummereres mellom 0 (ingen fade) og 4 (masse fade). For nybegynnere og landinger som skal gå rett frem, er det en fordel med lite fade. For mer rutinerte spillere kan denne svingegenskapen utnyttes til å spille seg rundt hindringer på banen.

DISKENS STABILITET

UNDERSTABIL
- betyr at disken har mye turn og lite fade
STABIL (NØYTRAL)
- betyr at disken har lite turn og lite fade
OVERSTABIL
- betyr at disken har lite turn og mye fade

DISKTYPER

PUTTER
- Disk som brukes for å sette en putt i kurven. Flyr sakte (speed 1-3). Brukes sjelden til vanlig kasteteknikk hvis du har en kasteputter
KASTEPUTTER (APPROACH DISC)
- Disk som brukes til alt fra innspill til utkast på hull som krever god kontroll. Har som oftest speed 3 og middels gilde (3-4), men kan også ha lavere hastighet. Veldig anvendelig disk.
MIDRANGE
- Disk med speed 4 eller 5, noe som gjør den forholdsvis enkel å kontrollere for nybegynnere. Særlig hvis den er stabil (lite turn og lite fade). Ytterkanten er mindre avrundet enn på puttere og kanten under (rim) er noe bredere.
FAIRWAYDRIVER
- Disk med speed 6 eller 7. Nybegynnere vil finne stor glede i å kaste understabile fairwaydrivere (mye turn, lite fade). Har spissere ytterkant enn midrangedisker og bredere rim.

DRIVER
- Disk med speed fra 8-14. De med minst speed av disse kalles ofte kontrolldrivere, mens de raskeste kalles distansedrivere. Ytterkantene er spisse og rimmen er bred. Disken krever stor hurtighet i kastavviklingen. For nybegynnere anbefales drivere med speed 8 eller 9, og det lønner seg at de er understabile (mye turn, lite fade).

Straff under spill

OB – Out Of Bounds
- Dette er en markering på mange baner som avgrenser det området man kan spille på. Disse kalles OB-linjer. Går man over linjen, tildeles man et straffekast og man må kaste fra det stedet man først krysset linjen (eller fra drop zone). Det er lov å ta én meter «relief» fra linjen når man skal finne et sted å kaste videre fra, bare man ikke velger et sted som er nærmere kurven enn der man krysset linjen. Det er medspillerne som dømmer hvor dette stedet skal være.
HAZARD
MANDO – Mandatory
- Dette er en markering som pålegger spillerne å kaste i en bestemt retning. Markeringen er gjerne i form av en pil. Ofte er det sikkerhetshensyn som gjør at det legges inn mandoer, men det kan også brukes for å gjøre hullet mer utfordrende for spillerne. En mandomiss gjør at man tildeles et straffekast og må kaste neste kast fra «drop zone». Hvis det ikke er laget en drop zone, må kastet som førte til mandomiss tas på nytt.
DROP ZONE
- Et bestemt sted på banen som brukes til å spille neste kastet fra hvis man har gått «out of bounds» eller misset på en mando.
MULLIGAN
- Uttrykk for golf som betyr å få en ekstrasjanse. Ofte kan en vennegjeng avtale at man får lov til å ta én «mulligan» på runden, eller at det er «mulligan» på det første utkastet.

Oppførsel på banen

PDGA – Professional Disc Golf Association – har forfattet tre enkle regler for hvordan man spiller diskgolf:

SPILL SMART: Man skal aldri kaste inn i et område hvor man ikke kan se disken lande. Da kan man risikere å treffe andre spillere, turgåere eller (i vårt tilfelle) beitedyr. Dette unngår man enkelt ved å bruke en spotter – en person som går fremover i banen for å holde utkikk.
RESPEKTER BANEN: Man skal forholde seg til de reglene som gjelder for banen, og ikke legge igjen søppel eller gjøre hærverk på skogen eller baneinstallasjoner. Man kan heller ikke knekke grener eller kvister for å gi seg selv bedre kasteforhold, skogen skal stå i fred. Det eneste man har lov til, er å fjerne døde gjenstander som ligger på bakken.
VÆR EN GOD REPRESENTANT FOR SPORTEN: Man skal være positiv, hyggelig og ansvarlig på banen. Hjelp andre med råd og tips hvis de strever med spillet.