Fase 1: Idé

Under Covid var diskgolf en av få aktiviteter som tilfredsstilte myndighetenes krav til kohorter. Selv om de store turneringene ikke kunne gjennomføres, ble sporten nærmest en grasrotbevegelse med enorm vekst, som bare fortsatte å vokse i perioden etter nedstengelsen. 

Dette oppfattet omsider også noen saktmodige gubber i skutergruppa til Skjerva løypelag, og våren 2022 ble utstyr lånt fra BUA og fraktet opp til Sagtomta for testing. En sammenleggbar kurv ble montert og båret rundt, både på Sagtomta og ut i løypetraséene. Entusiasmen var påtakelig. Der og da ble det designet en nihullsbane, som heldigvis aldri så dagens lys. Men idéen var født, og målet var krystallklart.

Vi opplever diskgolf som en leken form for aktivitet, og vi ønsket tidlig å lage et lokalt særpreg på vårt baneprosjekt. Bruken av dialektordet «tallik» (dialekt for tallerken [flygende tallerken = disk]) kom inn veldig tidlig i prosessen. Da det ble aktuelt å lage disker med eget trykk, tok vi dialektordene inn i det som kalles flight numbers

Fase 2: Planlegging

INFORMASJONSINNHENTING

Som nyfrelste entusiaster, men med sørgelig lite erfaring og kunnskap, ble det viktig å kartlegge diskgolfmiljøet. Hva kjennetegner en god bane? Hvem skal vi lage banen for? Hvem er tilbydere på utstyr og kompetanse? 

Det ble brukt rikelig med tid på diverse banebyggeforum i Sverige og Norge. På Youtube og Discgolf Network er det voldsomme mengder med informasjon. Sporten har sitt eget stammespråk, og det tar litt tid før det gir mening. Etter hvert kan man hente mye nyttig kunnskap. Sendinger fra konkurranser på protouren har dyktige kommentatorer, og ganske ofte deler de synspunkter på banedesign. 

BEFARINGER

Det er ekstremt nyttig å se hvordan andre baner ser ut. Hva har de gjort bra, som vi kan ta med oss i vårt prosjekt – og hva bør vi unngå? Vi var innom minst 20 ulike baner i løpet av høsten 2022, for å se hva som kunne ha nytteverdi for vårt prosjekt. Som bonus fikk vi spille mye diskgolf.

Erfaringene kan summeres opp i to punkter:

• Banene er veldig forskjellige. 
• Spillerne er veldig forskjellige

Sporten preges av nivåforskjeller. Noen baner passer for nybegynnere (og er kjedelig for ekspertene), mens andre er håpløst vanskelige for nybegynnere (og passer for ekspertene).

Hva så med egen bane? Banedesignen har gjennomgått utallige revisjoner. De tidligste forslagene er det rett og slett pinlig å tenke på i ettertid. I skogen på Skjerva har vi registrert totalt 11 befaringer. Noen av disse handlet om å lete rundt etter løsninger, mens andre handlet om å teste løsningene i praksis. Da ble ofte andre spillere invitert for å gi tilbakemeldinger. Ved flere anledninger bar vi kurver rundt i skogen for å få en realistisk opplevelse av å spille hullene. 

KARTARBEID

Mye av jobben gikk ut på å studere satellittbilder og sammenligne disse med topografiske kart, med tanke på høydeforskjeller. En nyttig oppdagelse var at fotos fra smarttelefoner inneholder posisjonsdata, som kan overføres til karttjenester. Noen hull ble gått opp med GPS-tracking og overført til kommunekart.com eller Google My Maps.

BANEDESIGN

Sørg for at alle utkast kan flyttes bakover, etter hvert som spillerne blir flinkere

Forutsetninger

Siden banen ville ligge på grunnen til henholdsvis Gran og Lunner allmenning, måtte vi gjøre vårt beste for å ta hensyn til skogsdrift, hyttefolk, beitedyr og alminnelig ferdsel i utmark. Det ble viktig å se etter naturlige rom i skogen, der banen ikke ville kreve felling av trær. Vi så også etter naturlige flater, der utkaststeder enkelt kunne etableres. 

Et annet viktig poeng for oss, var at banen skulle kunne bygges i to trinn. Hvis ikke finansieringen strakk til, kunne man starte med ni hull. En heldig bieffekt av dette tankearbeidet, var at vi først planla hull 1-5 og 15-18 som egen runde, og fikk senere den ytre nieren (hull 6-14) til å passe godt sammen med resten av banen.

Vi hadde lyst til å lage en bærekraftig bane. I Søgne fant vi en norsk produsent av kurver, som lager produkter med garantert 40 års levetid i kystnære strøk. Han hadde også en løsning for fjellfester som ingen andre produsenter hadde. Utkaststedene var lenge en nøtt, men vi fant omsider ut at det var mulig å bruke nedfall i skogen sammen med naturgrus. Toppknekk og rotvelt var det mer enn nok av, til både laftekasser og skiltstolper.

Hvor vanskelig skal banen være?

Dette spørsmålet var viktig for oss, og samtidig utrolig vanskelig å bestemme seg for. Noen ville ha en bane som utfordret de med erfaring, mens andre ville ha en bane som passet bedre for nybegynnere. Et tips løste hele problemet: Sørg for at alle utkast kan flyttes bakover, etter hvert som spillerne blir flinkere. 

Med dette som utgangspunkt var det enkelt å designe det som til slutt ble rød sløyfe, så lenge det var plass til å flytte utkastene bakover. Faktisk tok vi denne tanken ett skritt videre, og planla muligheten for to utkast på hvert hull. Dette ble etter hvert hvit sløyfe, som åpnet 21. juni 2024.

Fase 3: Søknadsarbeid

Det er i hovedsak to typer søknader. Den ene handler om tillatelser, mens den andre handler om finansiering. Søknadsarbeidet gikk ut på å utarbeide et grunnlagsdokument og en prosjektkalkyle, med andre ord en grundig beskrivelse hva vi ønsket å få til og hva det ville koste. Dette arbeidet gjennomgikk flere revisjoner. 

Vi gjennomførte også en høringsrunde med 11 hytteeiere i tilknytning til området banen skulle ligge, og i denne prosessen ble det utarbeidet tre revisjoner av banelayouten. Heldigvis gikk alt bra, og vi fikk også fullfinansiert prosjektet med 18 hull. 

Fase 4: Bygging, oppfølging og vedlikehold

Mens vi ventet på at våren 2023 skulle ankomme Skjerva, ble det brukt mye tid på planlegging av banearbeid. Grafisk arbeid, som informasjonsplakater og detaljerte teesigns foregikk samtidig. 12. mai 2023 reiste vi ned til Søgne for å hente 19 kurver til tallikbanen.

Byggingen av banen ble i all hovedsak gjort i løpet av én enkelt dugnad 20. mai 2023. Der tok vi egentlig en sjanse, for vi hadde blitt advart mot å sette ut kurvene før alt det andre var klart. Faren var at alle ville begynne å spille, og ingen ville bli med på resten av dugnadene. Vi valgte likevel å sette ut kurvene først, slik at det kunne prøvekastes før utkaststedene ble etablert. Tanken var at vi kunne oppdage noe nytt, og det stemte også. Blant annet ble hull 12 kraftig endret etter prøvespilling, der flyttet vi både kurv og tenkt utkaststed, og økte lengden fra par 3 til par 4.

Kurvplasseringene var på en måte gitt, siden de skulle festes på fjell, store steiner eller stubber. Det geniale med kurvfestene, var at boltesettet hadde muttere på begge sider av stolpefoten. På den måten kunne man enkelt rette opp kurven, selv om den var montert på skrått terreng.

I løpet av sommeren 2023 fortsatte arbeidet med utkaststeder og teesigns. Skiltingen var avhengig av plasseringen, så bestillingen av skilt måtte vente til alle utkaststedene var bestemt og målt opp med laser. Toppknekk og rotvelt var ingen mangelvare, og vi startet med å lage en «eksempelkasse» på hull 1. I kassa brukte vi litt grus fra vegkanten på Sagtomta, og testingen var veldig lovende. Men vi ville trenge en god del masse til hele banen.

Vi var usikre på hva slags underlag vi skulle bruke på utkaststedene, og hadde i utgangspunktet mulighet til å ta ut noe blandingsmasse ved et gammelt grustak på Hovsvåja. På vei over til Gardermoen la vi merke til et grustak med naturgrus, og den grusen lignet veldig på den vi har på Skjerva. Derfra fikk vi tilkjørt et lastebillass med siktet naturgrus, og den var helt perfekt. 

Skiltstolpene ble laget av toppknekk, spisset med motorsag og impregnert på bål. Teesigns ble rammet inn, og trerammene ble satt inn med jernvitrol for å gi et preg av aldring. Jernvitrol reagerer på sollys, og gjør treverket grått. Samme behandling fikk kassa som ble bygget til lost discs, eller «Bortkømmin Tallik» som vi kalte den.

UDisc og discgolfmetrix.com

Vi ventet helt bevisst med å legge banen ut på UDisc, slik at eventuelle vurderinger ikke skulle farges av at banen ikke var ferdigstilt. Alle utkaststeder skulle være i orden og alle teesigns skulle være oppe, før vi publiserte. Dette er faktorer som etterspørres når spillere gir en banevurdering i appen.

I stedet ble spillerne oppfordret til å bruke Discgolfmetrix, inntil banen var helt klar. Dette nettstedet brukes mye til gjennomføring av turneringer, men kan også fungere godt til å registrere treningsrunder. Det ble bestemt å legge ut rød sløyfe på UDisc, så snart åpningsturneringen var gjennomført.

Baneåpning og videre arbeid

Hele 60 spillere stilte opp på åpningsturneringen «Bjønnræva Åpen» lørdag 7. oktober 2023. I godt vær og med god stemning skogen rundt ble banen endelig åpnet. For oss ble det spennende og høre hva slags erfaringer spillerne gjorde og, ikke minst, hvilke tips til forbedringer vi kunne ta med oss videre. Det viktigste tipset vi fikk den dagen var å kunne ha en jernrive på utkaststedene, slik at man kan pynte opp før/etter man kaster. Til sesongen 2024 kjøpte vi inn 18 jernriver og plasserte de ut på alle de røde utkastene.

Vedlikeholdet av en diskgolfbane er ikke all verden, bortsett fra å gå runder og ta med seg litt søppel man finner underveis. Beklageligvis er ikke alle like flinke til å ta med seg hjem det de tar med seg ut, men vi har som prinsipp at søplekasser ikke skal etableres. Ansvaret skal og bør hvile på den enkelte spilleren, det handler om sporløs ferdsel i naturen.

Annet ettersyn er å sjekke at utkastene henger i hop, etterfylle grus, kubbe våte stipartier mellom hullene osv. Det viser seg at man ser nye ting man kan forbedre hele tiden, for eksempel å lage noen plasser spillerne kan sette seg ned under runden. 

Våren 2024 etablerte vi også hvit sløyfe, som passer mer erfarne spillere. Vi ser at den røde sløyfa enn så lenge er mye mer populær enn den hvite, noe som bekrefter at vi gjorde et riktig valg ved å ferdigstille den røde sløyfa først.