Området Skjerveknatten, Hamartjernet, Kobberbakken og Kastet

                                                                 
 
Kilde: Torbjørn Færder (oppdatert 27.10.2009)
www.faerder.net/oestaasen
 
Stier med mer i området Skjerveknatten, Hamartjernet, Kobberbakken og Kastet.
 
Gamle almenningskart fra 1902 bruker navnet Vaajaknatten om Knatten, – og dette navnet er også bekreftet av Kolbjørn Skjervengen som det  egentlige navnet. Navnet Skjerveknatten ble benyttet om den nuten som stikker ut mot sydøst, mot Skjelbreia og Skjervetråkket. Denne nuten er også senere kalt Bjønnræva på folkemunne.
Jeg velger å kalle den store og slakke ”flata”, – oppover mot  øst og sydover for sauebingen i Skarbrenna for Skarbrenna. Denne store flata er flott, har et godt tyttebærterreng, er åpent og med mange bergkoller og fine stier. Øverst mot øst avgrenses den av et stort skar som fortsetter nordover som et dalsøkk mot Store Helvede. Skaret avgrenses av høye bergskrenter mot øst og vest, og er kanskje ca 300 meter langt og 20 meter bredt. Syd og noe vest for skaret ligger en liten myrputt  (Engaputten). Det går en flott naturlig sti like vest for putten, og den går på naturlige furukoller og flaberg diagonalt mot syd over Skarbrenna, fra Skjervengsida i syd mot den øvre enden av Skaret i nord der den går inn på traktorveien opp fra sauebingen ved bilveien i Skarbrenna. Der stien kommer inn på traktorveien, går det også en sti videre mot nord, oppover Skarbrennhøggda, og inn på en sti langs vestsida av Hamartjernet.
Det fortsetter en sti, eller rest av en traktorvei videre fra krysset mellom traktorveien opp Skarbrenna og stien mot Hamartjernet, – videre oppover mot nordøst på en ”rygg” og krysser en kavlemyr før den fortsetter som en dårligere traktorvei opp mot øst over ei bratt eldre hogstflate opp mot selve Skjerveknattmassivet. Langt  oppe på nordsida av hogstflata, ved ei mektig stor furu, går det ut en flott sauesti nordover på et platå mot Store Helvede og Hamartjernet med Hamartjernsberget. Ved Store Helvede vider stien seg ut til et åpent platå, som en ”Prekestol” høyt over Store Helvede”!
Tar man østover på nordsiden av kavlemyra går det rester av en traktorvei østover, – og den går over i en sti oppover langs østsiden av den relativt  bratte hogstflata. Det er muligens bedre å gå denne veien når man skal opp mot Knatten om Stormyra nordvest for Knatten, – og denne traseen er også en fin trase for ei skiløype fra Knatten, – ned Skarbrenna mot Skjervenga eller mot Sauebingen ved bilveien.
Når man kommer opp den gamle hogstflata øverst i Skarbrenna, fortsetter stien østover i et åpent, myrlendt terreng, og kommer opp i det sydøstre hjørnet av  Stormyra”, – som srekker seg mot nord , og som grenser opp mot selve ”Knatten”.
  Det er merket en sti som nok faller sammen med den gamle stien til Knatten fra det sydøstlige hjørnet av stormyra. Denne går østover, –  over en bergkolle for så passere en sydgående tarm av Stormyra, – og fortsetter rett mot andre stier på sydsida av Knatten og opp på denne. På nordsida av stien, – etter at man har krysset sidetarmen av Stormyra kan man se isolatorer for telefonledningene som har gått fra Breitjernet mot Knatten. 
Den diagonale stien som går sydover i Skarbrenna, fra ”krysset” med traktorveien, går i syd ( mot Skjervengsida ”, – inn på en ”Rundsti”, som ender i fra traktorveien i Skarbrenna,  ved østenden av et myrlendt parti av traktorveien, – ca 200 meter ovenfor Sauebingen ved bilveien (i Skarbrenna). – Stien har en avgreining her mot syd, en fin gammel hestevei nedover mot ”Enga”, og en bratt sauesti nedover mot vest, – ned på en annen hestevei/gutu som går ut ved Skjervenga mot nord omtrent 50 meter før grinda ved innkjørselen til Skjervenga, – nordvest over til Hvalsstikket ved Almenningsveien mot Breitjernet. Hvalsstikket er en stikkvei (og sykkelsti) som går vestover fra almenningsveien til Breitjernet, – i retning Kjørkesteinsmyra, Tvelessinga,-  og mot traktorveien mot Randsbergveien og SÅS og  Nordre Oppdalen. Den nylig restaurerte gutua mot Skjervenga er således en fin rute for en tur fra bygda mot Skjerveknatten ved å gå Randsbergveien og traktorvei mot Hvalsstikket, og så følge gutua videre mot sørøst og stien opp på rundsstien på Skarbrennas sydspiss mot Skjervenga og følge rundstien mot øst/nordøst og Bjønnræva og Knatten som beskrevet senere.
Starter man fra almenningsveien ved Hvalsstikket går gutua først nordøstover, for så å dele seg i en nyryddet men steinete hestedriftsvei mot nordøst, og ei fin gutu som dreier av mot sydøst og Skjervenga. Etter ca 150 meter tar det av en bratt men fin sauesti rett østover fra denne gutua, bratt  rett oppover mot sauebingen i Skarbrenna (ca 250 meter). Denne stien gjør det mulig med fine rundturer i Skarbrenna – Skjerveknatten området uten å behøve benytte bilveier.
NB!  Den steinete del av gutua, i det nedre partiet mot bilveien og Hvalsstikkett er nå noe ryddet videre oppover mot nordøst slik at den er mulig å gå. Den er arbedd opp til et skogsparti med store trær og fin skogsbunn, og terrenget flater her ut videre mot nordøst, bare ca 300 meter fra den nederste svingen i Skarbrennaveien. Der hvor den bratte gutua flater ut som nevnt ovenfor, tar det  av ei tømmergutu/hestedriftsvei  skarpt mot sørøst, nesten parallelt med Skarbrennaveien, og den går helt fram til den bratte stien som går fra  gutua mot Skjervenga, – opp mot sauebingen.  Denne opparbeidete greina av gutua  ender ved den siste kneika i stien opp mot sauebingen.  – Den nordøstgående del av hestedriftsveien har antagelig fortsatt videre nordøstover det flate partiet og det finnes her minst en sti (ryddet) som går helt fram til den nederste svingen i Skarbrennveien.   – Ca 150 meter før man kommer til Skarbrennveien ligger det flere steinrøyser/ruiner etter ei gammal Sæter(?).  Øst for disse ruinene tar det av ei annen grein av den opparbedete driftveien og denne går også oppover mot nordøst og ender forsåviddt i den vestre veiskråningen i Skarbrennveien, et stykke oppe!   I flg Gran Almenning skal det ha ligget ei Skarbrennsæter i området, og da er det en god gjetning at den har ligget her hvor denne opparbedete driftsveien har gått opp mot Skarbrenna., for det er mest ur og steingrunn ellers i den nedre del av Skarbrenna. ( I flg GranAlmenning står det i dokumenter fra oppdeling av Hadelands Almenning (1902?) : ”Skarbrenn-Sæter paa Østsiden av Vesleelven, Sæterbrug uten innhegnet Sæterløkke.” En sæter her ville ligge nær rennende vann og med lett adkomst til beite østover i Skarbrenna med den opparbeidete gutua.

  – Gutua/Hesteveien nordvest-over fra Skjervenga til Hvalsstikket er en del av den gamle bygdegutua som ble benyttet av folk i Skjervenga, Skjelbreia og Våja ned mot bygda, (og det skal ha ligget en boplass (Gnellrud) langs gutua). Stien fra den gamle gutua opp mot Rundstien i Skarbrenna tar av bratt opp mot øst ca 150 meter nord for der gutua krysser en bekk ( Finskjegg bekken, – fra Store Helvede). Det har også gått en sti opp mot Skarbrenna noe lenger nord, og denne er nå delvis restaurert etter tømmerhogginga. Denne stien følger videre  en flott furukolle nordover langs Skarbrennas vestside videre mot sauebingen.
Det renner to bekker i Skarbrenna. Den største er Finskjeggbekken som kommer fra myrene rundt Store Helvede, og også muligens fra dette tjernet. Den krysser traktorveien mot sauebingen, og renner sørover mot Skjervenga-siden. Den krysser rundstien i Skarbrenna der det tar av en sti nedover mot vest og Hestedriftsveien ”Skjervenga – Hvalsstikket”. Bekken fosser her nedover, – krysser hestedriftsveien mot Hvalsstikket, – og krysser Almenningsveien noen hundre meter nord for der bilveien svinger opp mot Skjervenga. Vesleelva renner her tett inntil almenningsveien. Den gamle boplassen Gnellrud ligger ca 150 meter vest for Finskjeggbekken, omtrent der Rundstien krysser stien som går nedover mot gutua mellom Skjervenga og Hvalsstikket.  Vi har ryddet en del rundt restene av grunnmuren av huset i Gnellrud. Den bratte stien opp til Gnellrud krysser som sagt Rundstien, og fortsetter over fine bergrygger nordover Skarbrenna, til den går sammen med  ”traktorveien fra Sauebingen, på en høyde rett vest for der denne krysser Finskjeggbekken. Dette er helt opplagt den originale stien fra Skjervenga mot Skjerveknatten, da den stemmer med almenningskartene fra 1970 tallet!
Den andre bekken i Skarbrenna kommer fra myrene rundt putten (Engaputten) som ligger ved diagonalstien over Skarbrenna.  Kolbjørn Skjervengen skriver i Bnd 2 av ”Bygdeboka for Nordre Oppdalen”: —-  ”Nordøst for bruket Skjervengen – langs Finnskjeggbekken lå plassen Gnellerud. Det finnes rester av mur – synlig i dag. Finnskjeggbekken har sitt utspring i myrene ved Engaputten. Det er ikke kjent hvem som bodde på Gnellerud.”
Disse opplysningene virker å være bare delvis  riktige, og det er altså Engaputten som ligger i Skarbrenna.  I og med at vi har funnet muren av Gnellrud, og denne ligger nordvest for Skjervenga, er det opplagt at det er bekken fra Store Helvete som renner ved Gnellerud. Den andre bekken, – fra Engaputten, krysser Rundstien lengre øst, og renner nedover øst for Skjervenga, og renner ut direkte i Skjerva. Denne bekken renner nordøst for den fine hestedriftsveien som går sydover og ned mot Skjervenga, – og som tidligere har gått helt ned mot bilveien ved Skjervetråkket.
 
Det sies at mange grunnmurer i Nordre Oppdalen er murt opp med stein som er tatt ut i Skarbrenna (?). Dette kan ha vært opphav til navnet Gnellrud. – Det har ikke lyktes å finne tegn til steinbrudd i området eller ved Kjørkesteinsmyra. Navnet Kjørkesteinsmyra kan jo gjerne skyldes at store steinblokker her kan minne om gravsteiner.
Den nye blåmerkede stien fra Skjellbreia mot Skjerveknatten følger den gamle stien mot ”Enga”, Denne stien går ut vestover fra almenningsveien rett innafor den første svingen, ca 200 meter innafor Skjervetråkket. Denne stien ( Frierstien Skjervenga-Skjelbreia! ) – er bare mulig å finne igjen i terrenget til omtrent halveis mot Enga, men det tar av en merket traktorgate oppover mot Skarbrennaplatået, og dette er en fin sti mot Skjerveknatten. Etter ca 150 meter oppover traktorgata tar det av en bratt og fin sauesti ( nå blåmerket ) – mer østover og opp mot myrhalsen hvor den møter rundstien fra Skjervengsida, og hvor sauestien  går opp Bratta mot Bjønnræva (Skjerveknatten).
Det er mulig å fortsette Frierstien fra bilveien ved Skjelbreia videre vestover et stykke, og den går over i en traktorvei som dreier sydover i ”Skjervehagan” og ender på almenningsveien ved den åpne plassen bare ca 50 meter innafor almenningsbommen ved Skjervetråkket. Dette er muligens den beste traseen for en blåmerket sti over Skjerveknatten, da den følger opp stien sydfra fra Avalsjøen og Aklangen, på østsida av Skjerva.
 
Gutua nedover fra Skarbrenna mot Skjervenga mot syd er rester av en gammel hestevei som gikk helt ned mot bilveien ved Skjervetråkket for 30 – 40 år siden, men den er helt gjengrodd nedenfor Enga, hvor det går en bra sti vestover inn til Skjervenga. Her ender den ved en lemm, inn mot/mellom to av de øverste hyttene. ( Det trengs ryddes over ei smal hogstflate rett inn mot lemmen inn mot og mellom to av hyttene i Skjervenga. )  Man kan finne igjen rest av den gamle hesteveien nede ved bilveien ved Skjerva bare vel 50 meter vest for Skjervetråkket.
Fra det sydlige hjørnet av Skarbrenna dreier rundstien østover og oppover et brattere parti, til den møter den nevnte stien som går diagonalt nordover mot Skaret. Stien fortsetter østover og det kommer opp en bratt ”traktorvei”, – eller tynningsflate som er en bra sti nedover mot bilveien ved Skjelbreia og også mot Skjervetråkket dersom man svinger vestover når man kommer ned på den gamle traktorveien/stien  vestover i Skjervehagan.
     –  Rundstien i Skarbrenna dreier så mer mot nordøst over ”Flata”, –  mot en bratt ”vegg” som ser ganske umulig å forsere. Det går her en fin , men bratt sauesti nedover mot øst ned langs en myrhals. ( Blåmerket ) Denne stien kommer inn på den andre stien/traktorveien som er merket nedover mot bilveien ved Skjelbreia.  Det går også  en fin sauesti ( Blåmerket ) oppover bratta, og som dreier østover og ut på et stupbratt heng utover mot Skjelbreia. Denne knausen har fra gammelt det betegnende navn ”Bjønnræva”. Det er her en helt fenomenal utsikt over Skjervevatna og de sydlige deler av almenningen. ( Dette er altså den egentlige Skjerveknatten! )
Den blåmerkede stien, (elgsti!) – fortsetter fra Bjønnræva oppover mot nord, til ei flate med spredt vegetasjon, og nord og østover denne flata og opp ryggen på selve toppen av Skjerveknatten.
Det står igjen et skall av et ”tårn” på Knatten, – ca 3X3 meter, i to etasjer. Dette skal i flg Kolbjørn Skjervengen være benyttet av motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Det egentlige branntårnet sto ca 100 meter lenger nord, men her er bare få tegn igjen.
Den gamle stien fra Knatten, over Skarbrenna til Skjervenga går ut vestover i den siste bergkneika opp mot tårnet fra sydsida. Man kan også se et gammelt rødmalt merke på et av de ”første” grantræne langs stien vestover. Stien vestover går opp på en lavere kolle som strekker seg nordover, og som bare ligger ca 100 – 150 meter vest for Knatten. Det går også en flott sti ( Blåmerket ) nordover ryggen på selve Knatten. Det er flott utsikt utover mot nord og øst bare ca 50 meter øst for stien, – bare ca 150 meter nord for tårnet. Den blåmerkede stien tar av mot vest omtrent 200 meter nord for tårnet, og den dreier mot sydvest og møter stien mot Skarbrenna fra sydsiden på den lavere kollen på vestsida av Knatten. Fortsetter man stien nordover ryggen av Knatten, tar det av en merket ”rute”  nedover mot nordøst  etter ca 300 meter, – bratt ned mot en flott hestedriftsvei ned Søndre Kudalen mot bruket ”Vaaja”.   Dersom man følger stien på ryggen av selve Knatten videre nordover er den merket, men selve stien er ganske svak. Den går opp på nut som stikker ut mot Søndre Kudalen, og som har noe av Øståsens fineste Utsikt!    Det ligger en høyere kolle noen hundre meter syd og vest for denne nuten, og terrenget er bare spredt bevokst med furu, så man kan følge denne traseen (først ca 150 meter syd langs bergryggen, og så ca 300 meter vestover), – opp på den høyeste kollen, – og videre er det bare ca hundre meter vestover og  ned på den blåmerkede stien.
 
Den blåmerkede stien dreier nordover på den fine furukollen vest for Knatten, og går ned på nordenden av Stormyra, og er merket over på vestsida av myra og ca 50 meter sydover vestsida. Herfra er den merket langs en fin trase for en sti i et dalsøkk mellom to koller mot nordvest. Denne stien dreier mer vestover etter at man krysser noen lyngmoer og myrdrag øverst i en av Søndre Kudalens sideløp, og går oppover langs vestsida av Hamartjernsberget. Den passerer bare et steinkast vest for toppen av Hamartjernsberget, og går ut på selve stupet utover mot Hamartjernet, hvor det er en fenomenal utsikt vestover. Stien går videre nedover selve ryggen på ”Berget”, og kommer inn på en bra sti som går ut fra utedoen ved hytta i nordenden av Hamartjernet, – østover mot Nordre Kudalen, med forbindelse mot Kobberbakkgutua og nedover mot stikkveien inn i Nordre Kudalen nedenfor ØverVåja.(Kudalsstikket).  Fra utedoen ved hytta i nordenden av Hamartjernet går det også ut en fin sti ( Nå blåmerket! ) nordover på furukoller mot Kobberbakkgutua. Det er utsikt ned på Lille Helvede fra en kolle bare 50 meter øst for stien. Stien treffer Kobberbakkgutua der hvor traktorveien svinger opp nordover mot sætra.  Det går også en gammel sætervei opp mot Kobberbakksætra noen hundre meter øst for der traktorveien svinger av. Dette er nærmest en naturlig vei i relativt lett myrterreng mellom bergkoller oppover, og man passerer også steinrøyser som kan være rester av ei ”nedre” sæter. Det beste valg for en sti videre fra Kobberbakksætra er langs sydveggen på sæterstørhuset og videre mot øst. Her går den gamle ”vægen” til buskapen fra den tida sætra var i drift, ut gjennom en lemm i gjerdet og videre i lett terreng østover ca 200 meter over Blyberget, – og inn på en fin sti fra Kobberbakkgutua mot Kastet som er beskrevet senere.
 
Traktorveien opp fra sauebingen i Skarbrenna dreier østover opp en knaus etter ca 200 meter fra sauebingen, og der  den nevnte ”rundstien” av sydover mot Skjervenga-sida. Traktorveien svinger etter hvert nordover, krysser Finskjeggbekken, og dreier nordover mot nordenden av Skaret. På høyden før traktorveien krysser Finskjeggbekken tar det av en flott sti av sydover mot Gnellrud.
 I den nordre enden av traktorveien er det et ”vegkryss”. Her  tar det av en traktorvei/sti nordover på en rygg som ligger vest for Store Helvede, og ned mot vestsida av Hamartjernet. – Denne stien tar av bare ett stenkast nord for der hvor den diagonale stien kommer inn fra syd og Skjervenga. 
 
Det går en fin sti langs vestsida av Hamartjernet, – fra traktorveien opp til Morstadhytta i nordenden av tjernet, forbi en fin fiskeplass der bekken renner ut vestover. Stien fortsetter helt ut mot vannkanten til en fin fiskeodde i sydenden av tjernet, hvor det fortsetter en sti inn i det sydøstre hjørnet av tjernet. Stien passerer ei lita bergkneik som kan være noe problematisk å overvinne, men det er absolutt mulig! Det kan imidlertid være hensiktsmessig å lette passeringen ved å feste et tau på oversida av kneika.   Herfra fortsetter stien som en bratt sauesti opp mot øst og opp på et platå mot Store Helvede og mot den bratte hogstflata opp fra Skarbrenna mot Stormyra. Dette er den flotte stien som er nevnt tidligere og som passerer ”Prekestolen” høyt over Store Helvede”.
 
Det tar av en sti mot sydvest fra stien langs vestsida av Hamartjernet ca 150 meter fra sydenden av tjernet, – oppover  Skarbrennhøgda. Denne stien er nevnt ovenfor og går over i en eldre traktorvei nedover syd mot Skarbrenna, og kommer inn på traktorveien mot sauebingen omtrent der den diagonale stien går ut sydover mot Skjerveng-sida,
Der den bratte stien kommer opp fra det sydøstre hjørnet av Hamartjernet, fortsetter det en svakere sti nordover, og den dreier østover etter å ha krysset en bekk for å svinge opp mot vestsida av Hamartjernsberget. Den kommer her inn på den Blåmerkede stien som nevnt tidligere mellom Knatten, Stormyra og Hamartjernsberget.  –  Det er imidlertid merket en bedre rute mellom disse stiene,  og den tar av mellom Prekestolen og Bratta ned mot Hamartjernet, og ender ved ei myr på sydøstsida av Hamartjernsberget, – der den andre stien går opp langs vestsida av Hamartjernsberget. Hele denne strekningen er bare ca 300 meter og er merket med gule bånd!
 
Fra den nordvestre enden av den store myra, øverst i i Nordre Kudalen, –  går en sti opp mot nordøst, – på østsida av Sprutbekken, og det er ca 200 meter opp til Kobberbakkgutua. Her går det en flott sauesti opp en rygg –  (Blyberget) – mot skaret mellom Kaperalen og Brandhauen mot Kastet. (Den Blåmerkede stien østover fra Kobberbakksætra kommer inn på denne stien når man kommer opp på hogstflatene ), og videre er den merket ned i selve Skaret. Stien mot Kastet går på vestsida av selve skaret (dvs på Kaperalens østflanke), men det fører to stier ned i skaret, en på sydsida og en på nordsida av skaret. Stien på sydsida har også en forlengelse opp på en sti som går opp mot stien til Brandhauen fra Kobberbakkgutua.
 Den beste  stien over Brandhauen tar av nordover fra sætergutua  (Kobberbakkgutua) nærmere ØverVåja, – ca 1oo meter øst for der hvor sætergutua kommer ut av tykk eldre skog.
 
Det går en flott sti nord-syd gjennom selve skaret mellom Brandhauen og Kaperalen ( nå blåmerket ) , og det er en opplevelse å gå inn mot selve ura rett vest for selve toppen av Brandhauen. Det er her steinblokker så store som hus!
Det er fin utsikt fra stien mot Kastet, – mot Skjervevatna på sydsida og mot Kastet, Grundtjernet, Framstadsætra, Rånåsen og hele nordre del av Almenningen på nordsida.
Selve Brandhauen er meget flott, med mange bergkoller med fin utsikt, – som rasteplasser. På toppen er det en ”flat”    (mesa) bergknatt akkurat så stor at man får plass til tre pilkesekker.
Stien over Brandhauen fortsetter ned nordryggen, hvor den deler seg med en (blind) sti mot Kastelia mot øst, og en mot Kastet mot vest og nord. Denne har også en avgreining sydover og dette er den fine stien gjennom skaret som er nevnt tidligere. Inne i skaret tar det av en sti vestover opp på ”hovedstien” mot Kastet, – oppe på høgda syd for Kastet.  I sydenden av skaret går det sti opp på samme ”hovedsti”, – litt nord for  der det tar av sti vestover inn til Kobberbakksætra, og en sti østover, over bekken og opp på Brandhaustien, rett syd for selve oppstigningen til ”berget” på toppen. Stien fra Brandhauen nordover mot Kastet er nå ryddet og merket.  Den har også en avstikker mot hovedstien mot Kastet nærmere sætra (Blåmerket! ), –  rett før der den stuper ned mot Kastet.
Fra Kastet går det sti og traktorvei vestover og ned mot det gamle endepunktet av bilveien ved Lærensæterputten, og nordover går det en fin sti ( blåmerket ) som ender på bilveien ved Lærensætra. Den blåmerkede stien følger den gamle sæterstien mellom Kastet og Lærensætra nordover. Ca 200 meter nord for Kastet tar det av en sti mot nordøst til endeplassen for bilveien inn til utløpet av Vesleåa fra Grundtjernet. Herfra er det flere turmuligheter opp langs Korpeputthaugen og opp i  Grasåsen, – eller mot Lærenbrennputten mot Sagvollveien.  Man kan også fortsette opp til  tuftene av den fordums Grasåssætra  som ligger ved en traktorvei ca. 200 meter sydøst for endepunktet av bilveien i Grasåsen. Herfra skulle det også være mulighet å finne igjen den gamle sæterstien mellom Grasåssætra og Sagvollen. Man kan også følge den gamle sæterstien fra Grasåssætra over bergkollene nordover mot Sagvollveien ved Lynnesætra. ( Feilaktig kalt Torsætra ).
 
Fra Lærensætra er det en fin trase å fortsette den gamle traktorveien mot Lynnebakkhøgda, hvor det fortsetter fin sti nordover til veien mot Hvalabysætra på østsida av Rånåsen! (ved en sauebinge ved sæterveien). Man kan jo da velge å gå over Rånåsen, eller ta sæterveien til Hvalabysætra, og videre sti til Høgda, Hemersæterhauen, Sverasætra, Lauvlisætra, Finskjeggholen og Lygna! 
 
Stien mellom Kastet og Lærensætra har en avgreining vestover som ender på bilveien noen hundre meter syd for Lærensætra. Herfra er det to fine stier som går ut vestover like ved ”rasteplassen” på det høyeste punktet av veien, – mot Lindstadhaga-grenda og bygda. Den nordligste av disse stiene er den gamle sætergutua fra Læren mot sætra, og den passerer bare noen hundre meter syd for Lærensæterberget, og den kommer ned til Lindstadhaga-grenda ved Fåberghytta. Stien opp mot Lærensæterberget tar av når man kommer opp bratta fra hogstflata ved/(syd for) – Lærensætra og  det går en grei sti  nordover mot  ”Berget”. Det er ellers flere fine stier fra Lærensæterberget mot Lynnebakkhøgda, Karensberget/Lynneng eller mot grenda øverst i Lindstadvegen, slik at det er fint å ta den vegen vestover mot Gran!
Den sydlige stien fra Lærensæter-området mot Lindstadveien tar av vel 100 meter syd for ”Høgda” på veien (den fine rasteplassen ca 300 m syd for sætera), – og kommer ned på den fine traktorveien fra Skiakershytta mot Stenberg og Lindstadvegen.
Den blåmerkede stien fra Lærensætra mot Lynnebakkhøgda følger den gamle traktorveien til Sætra, men tar av sydover langs en kusti oppe på høgda ( mot Lærensæterberget ). Den svinger videre ned vestover langs den fine tømmergutua nedover mot Lynnebakka, – for å svinge nordover en ny dyresti mot parkeringsplassen på Lynnebakkhøgda.
 
************************
Det er mange (8) fine koller  med bra utsikt i selve Skjerveknattmassivet, og særlig kollene ut mot Nordre og Søndre Kudalen har flott utsikt nord og østover.  Det er mye urskog og dype skar og stupbratte skrenter som hever seg opptil 12 – 15 meter over flata ved Stormyra, så man er helt avhengig av godt kart for å ta seg fram (utenom stiene). Det gamle almennings kartet, og et orienteringskart (nr. 1) fra Hadeland Orienteringslag fra 1978 er å foretrekke da de har ekvidistanse/koteavstand 10 meter og viser kollene bedre! Turkartet over øståsen har koteavstand 20 meter og er ikke brukbart i Knatten da det ikke viser koller og stup.
 
Søndre og Nordre Kudalen.
Øverst i søndre Kudalen går det rester av en gammel ”arbedd” hestevei mellom myrene, og i et juv langs østsida av Kudalsbekken. Det fortsetter videre nyere traktorveier nedover østsida av Kudalen, og man kan følge denne traktorveien nedover til almenningsveien syd for gården Våja.
Det går en gammel gjengrodd hestevei opp langs vestsida av Søndre Kudalen, og den kan følges helt nede fra traktorveien, – som tar av syd for gården Våja, – der man følger en trase som svinger vestover og over Kudalsbekken, der hvor stien mot Øvervåja dreier mer mot nordøst langs gjerdet til bruket Våja. Denne gamle driftveien  er veldig steinete et stykke oppover da det tydeligvis går et bekkeleie der i vårflommen.
Man kan også gå til Kudalen ved å følge en traktorvei oppover fra 14 km-skiltet ved almenningsveien ved Skjelbreia. Traktorveien dreier nordover etter hvert, og det er merket en sti der den begynner å bli svak, nordover til den møter den gamle hestedriftsveien ved Kudalsbekkens sydside i den midtre del av Søndre Kudalen.
Den gamle hesteveien oppover S. Kudalen er fin, men den går over i en ganske gjengrodd sti oppover, og blir ganske krevende. Det er lett  å ”klatre” oppover en lyngmo mot sydvest her øverst i Kudalen, – opp på selve ryggen av Skjerveknatten, hvor man kommer opp noen hundre meter nord for ”Tårnet”.
Det går også en grei sti fra sydsiden av Søndre Kudalen, over den dype Kudalen og bekken og opp på traktorveien på nordsien av dalen, – i den øvre del av dalen. Dette er en fin mulighet til å krysse dalen, og så følge restene av den gamle vinterveien helt øverst i dalen. Det går her en gammel arbedd driftsveg et stykke, – hvor man har Kudalsbekken på den ene sida, – og en bratt bergvegg på den andre siden, – opp mot den kollen som ligger mellom Søndre og nordre Kudalen  helt øverst i Søndre Kudalen. Her oppe  finner man igjen den fine gamle driftsvegen/vintervegen opp mot passet der terrenget åpner seg utover mot Vesle Helvede tjernet og Kaperalen, Brandhauen og Kobberbakksætra.
I flg Almenningskartet er Nordre Kudalen en sidedal som tar av nordover ganske langt nede i Kudalen, og det går en ganske smal og lang myrhals oppover dalen, og dalen ender nærmest ved en kolle nedenfor ØverVåja. Det går en dal videre oppover, langs Sprutbekkens to løp, så vi regner dette som en del av Nordre Kudalen, og fra turmessig synspunkt er det en viktig dal! Det går en stikkvei inn i Nordre Kudalen fra veien mellom ”campingplassen” ved Våja og Ditlosbråtan, – nedenfor ØverVåja (ca 1 km ovenfor campingplassen), og den passerer den nevnte kollen som ligger syd for bilveien. Der veien passerer det nedre gjerdet til ØverVåja går en flott sti nedover mot gården Våja, hvor den går langsetter gjerdet sydvestover, og ender på almenningsveien ca 50 meter syd for ”Våja”.
Veien inn i Nordre Kudalen ender i en snuplass inne i dalen, men ca 100 meter  før endeplassen tar det av en flott tømmervei oppover. Denne deler seg i to, – hvor det østre løpet er en gammel traktorvei/sti som ender på Kobberbakkgutua der hvor stien tar av nordover mot Blyberget og Kastet. Det vestre løpet er ei fin gutu som går opp langs Sprutbekken til ei lang myr øverst i N. Kudalen. Det går her en traktorvei over Sprutbekken og nordvestover langs vestsida av myra. Der man krysser Sprutbekken tar det av en meget bratt traktorvei vestover og opp mot eldre hogstflater oppe på kollen ut mot Nordre Kudalen. Man kan gå til Knatten denne veien, dersom man vil utforske noen av Knattens 9 koller, men det anbefales heller å følge traktorveien og stien langs myra mot Hamartjernsberget da terrenget er mye lettere, og det er bra sti hele veien!  For å bli godt kjent i Skjerveknatten kan det anbefales å ta flere turer opp til de forskjellige toppene og utforske terrenget her oppe, med sine dype skar og bratte skrenter, – og med flere koller med fantastisk utsikt.
 Det går også en flott merket og ryddet sauesti langs østsida av myra øverst i Nordre Kudalen, og fra den nordvestre enden av myra kan man enten følge en traktorvei/sti mot nordøst og opp på Kobberbakkgutua (der stien går nordover mot Kastet), eller følge traktorveien videre oppover mot vest, hvor den dreier mot sydvest og opp mot Skjerveknattmassivets nordlige koller. Det tar av en sti fra denne traktorveien oppe på hogstflata i retning mot Lille Helvede, og den ender ved hytta ved nordenden av Hamartjernet. Ca 300 meter øst for hytta tar det av en sti opp langs ryggen av Hamartjernsberget, og den er beskrevet tidligere.
 
Man kan med fordel også starte en tur i Skjerveknatten ved Skjervestranda og ta bilveien inn til gården Skjerva ved en  grønn søppelkasse midt på ”stranda”. Man kan her følge veien gjennom gården, eller ta av en traktorvei nordover opp langs gjerdet til man kommer inn på den gamle gutua som går opp til Skjervenga. Gutua deler seg og den vestre delen går opp til bilveien inn til Enga, (og videre til hesteveien mot Hvalsstikket), mens den østre er den gamle veien inn til Enga og den går gjennom ei grind og inn på bilveien opp til hyttene som ligger langs østsida av Enga. Denne veien er fin å benytte dersom man skal ta den raskeste veien oppover, på den fine hesteveien opp til Skarbrennas sydspiss og stien videre mot Knatten.
Man kan også ta av en traktorvei oppover mot øst ca 150 meter før grinda mot ”Skjerva” opp til ei hogstflate som strekker seg oppover mot Enga. Man må nok her merke en trase bedre, opp til stien som går ut østover fra de øverste hyttene i Enga mot den fine hesteveien til Skarbrennas sydspiss.